paraden skaper stolthet!

Stolt av paraden

av TEA
Illustrasjon: Morten Mørland

Målet med en stolthetsparade for funksjonshemmede er å bidra til å skape stolthet! Vi vil vise at funksjonshemmede er en naturlig og vakker del av det menneskelige mangfoldet, og vi vil slutte å bøye ryggen i skam!

Jeg er så stolt for at vi har fått til denne paraden! Jeg er så glad for at vi endelig løfter hodene og viser folk hvem vi er! At vi er en del av befolkningen som har all grunn til å heve stemmene og rope ut: Jeg er pokker så stolt av meg selv!

Trykket ned i gjørma.

For har vi ikke grunn til å være stolte? Daglig blir vi utsatt for et undertrykkende system. Vi trykkes ned i gjørma på alle bauger og kanter. Vi får ikke ta ansvar for oss selv. Kommunale kontorer og profesjoner bestemmer når vi skal stå opp, om vi skal få dusje, om vi i det hele tatt kan være i stand til å ta selvstendige valg. De gjør sitt beste for å ta fra oss all verdighet, mens vi kjemper for retten til å leve livet. Selvstendighet er en selvfølge for andre. Vi har ennå ikke fått rettighetsfestet Borgerstyrt personlig assistanse. Å gå på kino, reise på ferie, stå opp - noen ville kalt det livskvalitet, men det gjelder ikke for oss. Det verste du kan gjøre mot et menneske, er å frata det ansvar og begrunne det i omsorg. Men det er dette som blir gjort mot oss hver eneste dag, helt til vi tror på at vi er mindre verdt enn resten av befolkningen. Systemet jobber aktivt for å redusere oss til noen null som ikke tør å se folk i øynene. Vi trenger ikke ta toget – derfor kan toget gjerne ha trapper. Vi trenger ikke gå på do – derfor kan toaletter fortsatt være bitte små og trange. «Hold deg hjemme og kjenn din plass», er signalet vi får. Og det verste er at vi tror på det. Til slutt tør vi ikke se oss selv i øynene heller.

Stolt, sterk, synlig – på egne premisser.

Hvorfor skal vi ha en egen parade, spør noen. Er ikke det med på å stigmatisere oss selv? For meg er dette stolthet, ikke stigma. Kvinner har 8. mars, homser har egen parade, så hvorfor ikke funksjonshemmede? Selv om vi jo er en del av dette mangfoldet – vi er også kvinner og homoseksuelle – så er vi også funksjonshemmede, og dermed landets største minoritet. Er vi stolte over å være kvinner? Ja. Er vi stolte over å være homser? Ja. Men da kan vi jo ikke fornekte at vi er funksjonshemmede, for da fornekter vi oss selv. Funksjonshemmede tvinges alltid til å delta på andres premisser. Men ikke denne gangen. Stolthetsparaden er vår parade, dette er vår mulighet til å feire oss selv. En dag for fest og moro, uansett hva vi har av andre roller. Vi har én ting felles: Vi er stolte funksjonshemmede. At noen definerer det som et freakshow når de ser en mengde funksjonshemmede sammen, sier vel noe om fordommene til den som ser det slik … Det er mange meninger om begrepet stolthet, og det skal det gjerne være, men ikke angrip Stolthetsparaden. Jeg har brukt mange år på å komme dit jeg er, og angrep på denne paraden er å tråkke på meg og mine følelser. Vi vil ikke bli tråkket på lenger. Vi vil ta plass og synes. Derfor er Stolthetsparaden viktig. Derfor skal vi bli stadig flere som synes i gatene – både denne dagen og alle de andre.

Stolthetsparaden - freakshow eller frihetskamp? - les artikkelen..

Dato: 07.06.10.