forhistorisk boligbygging

Aksjon:

Til kamp mot nye institusjoner

av Ann Kristin Krokan

Da amerikanske funksjonshemmede kjempet for sin antidiskrimineringslov på 70- og 80-tallet, kjempet de også for sin rett til å leve i frihet, utenfor institusjonene. I Norge i dag bygger kommunene nye institusjoner uten at staten griper inn.


I Sandnes skal 24 personer, noen utviklingshemmede og noen med ulike psykiske problemer, «samlokaliseres» i et nytt boligkompleks. På Sagene i Oslo planlegges et stort «omsorgsbygg », som skal inneholde 48 boenheter for mennesker med ulike bistandsbehov og funksjonsnedsettelser. Disse byggene vil i praksis fungere som institusjoner, og er bare to av mange nye boligprosjekter som bygges i strid med prinsipper og føringer fra statlig hold, om hvordan kommunal boligbygging skal være. Denne praksisen sprer seg nå over hele landet.

NFU gikk til rettssak.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede, NFU, stevnet Sandnes kommune for retten, fordi de mener boligkomplekset de har bygget der, er i strid med myndighetenes føringer og med Sosialtjenesteloven. Saken, endte med forlik. – Vi er tilfredse med forliket. De uavhengige, sakkyndige vurderingene som ble lagt fram i retten, var alle samstemte om vårt syn på det botilbudet denne institusjonen representerer, sier Jens Petter Gitlesen, forbundsleder i NFU. – Alle tre konkluderte med at Sandnes kommunens nybygg, som allerede omtales som «Brukerblokka», står langt fra sentrale føringer og intensjonene om normalisering og integrering.

Forhistorisk.

Allerede for tre år siden uttalte seniorforsker Jan Tøssebro ved NTNU Samfunnsforskning at en trend for å bygge stort og institusjonelt var på vei tilbake, etter mange år med motsatt praksis. – Slike tiltak har ingen fordeler i seg selv, med unntak av noen små økonomiske besparelser, mener han. Forbundsleder Jens Petter Gitlesen mener institusjonspreget mange nye boligtilbud har, lukter av 1930-tallet. – Dette er sortering av mennesker ut fra diagnose og funksjonsnivå. Disse byggeprosjektene strider mot alle intensjoner, blant annet i Ansvarsreformen. Der la man nettopp vekt på å bygge ned institusjonene. Disse boligprosjektene tar ingen individuelle hensyn. Dette er forhistorisk, mener Gitlesen.

Staten skyver ansvaret fra seg.

– Kommunene har selvstyrerett. Dermed kan de bygge opp nye institusjoner uten statlig innblanding, og uten at det medfører reaksjoner eller sanksjoner. De kaller det ting som «samlokalisering » og «bofellesskap», og bygger dem «for flere grupper mennesker med bistandsbehov». I mange tilfeller fører slike nybygg til at rusavhengige, folk med psykiatriske problemstillinger, demente og utviklingshemmede plasseres sammen. – Individene viskes ut i disse «omsorgsfabrikkene ». Dette skjer uten at offentligheten tar det opp. Derfor kan kommunene ture fram som de vil, sier kommentator Kari Gåsvatn i Nationen.

Engasjerer seg.

Både Rådene for funksjonshemmede (RFF), Norges Handikapforbund, ULOBA og Norsk Forbund for Utviklingshemmede har engasjert seg imot slik bygging. Ifølge planene skal Husbanken være med og finansiere Sagenebygget. RFF i Oslo har sendt brev til Husbanken og bedt dem la være å finansiere prosjektet. Dette kan være en medvirkende årsak til at Husbanken nå har fått skjerpet rammene for tildeling av lån.

Følg saken på magasinet-selvsagt.no

Bruk den politiske makta, les saken..

Dato: 07.06.10.