foreldre tør ikke dø

Foreldre som ikke tør dø

Når du har et barn du vet vil være avhengig av deg hele livet, da tør du ikke dø. Når du forgjeves har stanget hodet i velferdsstaten gang på gang, år etter år, da holder du deg i live. Du tør ikke stole på at noen overtar når du blir borte. Det er naturstridig at barn dør før foreldrene sine, men noen foreldre bærer i hemmelighet på et slikt ønske.

I  Norge har vi omtrent 9000 utviklingshemmede, pluss en hel del andre funksjonshemmede som er avhengige av assistanse fra andre. Ofte betyr det innsats fra foreldre, familie og andre nærstående. Regjeringen anslår denne frivillige innsatsen til cirka 80 000 årsverk, og baserer seg på at tallet minst skal holdes konstant i årene framover. De innrømmer at uten denne innsatsen ville den offentlige omsorgen avdekke sin utilstrekkelighet (St.m. 25, 2005 – 2006, kap. 6).

Foreldre til funksjonshemmede barn strekker seg og forstrekker seg år etter år, og det er først når strikken er nær ved å briste, at det kommunale apparatet kommer på banen. Da er tilbudet opphold for barnet i en «barnebolig» eller «avlastningsbolig» på -hel- eller deltid.

Rettsløse barn.

Funksjonshemmede barn er de eneste barna som kan flyttes fra foreldrene sine uten at det foreligger noe vedtak fra barnevernet om omsorgsovertakelse. Slike vedtak brukes der barn tas fra foreldrene på grunn av omsorgssvikt, og det er sjelden tilfelle i de familiene vi her snakker om.
Det stilles ikke de samme kravene til «barneboligene» som til andre institusjoner for barn. Barnevernsinstitusjonene har krav til beliggenhet i forhold til skole/barnehage, fritidstilbud, offentlig kommunikasjon, og tilstrekkelig uteareal til lek. Slike krav stilles ikke til barneboliger. Forskriften som gjelder barneboliger, er den samme som for andre institusjoner innenfor pleie- og omsorgstjenestene, og er beregnet på eldre, ikke på barn og unges behov for utvikling, lek og utfoldelse.

Kommuner underslår informasjon.

Mange av disse familiene er blitt fortalt av sin kommune at «barneboliger» og «avlastning» er det eneste de kan tilby. På direkte spørsmål driver mange kommuner desinformasjon ved å svare at barn og andre som ikke kan være arbeidsleder for assistentene sine selv, ikke kan ha Borgerstyrt personlig assistanse. 

 

Les også:

Bestemmer selv

Nora Hennum er nå blitt 23 år. Hun har tatt opp lån i banken, kjøpt egen leilighet og jobber i 20 prosents stilling. (12.06.09) (MS nr 2)

Ikke uten mine døtre

Det finnes ett liv før jentene fikk Borgerstyrt personlig assistanse, og ett liv etter, mener Helga Brun.  Med to funksjonshemmede barn fant hun og familien den ideelle løsningen. Men hun spilte et høyt spill. (12.06.09) (MS nr 2)

 

Diskuter og del erfaringer i Selvsagts debattforum..

 

Dato: 12.06.09.