Bilde: Les magasinet Selvsagt!

fakta om aktuelle temaer

Fakta om aktuelle tema

1 200 000 nordmenn skades årlig på grunn av farlig fysisk utforming.Bilde: hammer og spiker


Kilde: Universell utforming, Tapir akademisk forlag, 2009

Ny lov til alles beste.

Første juli 2010 trer den nye plan- og bygningsloven i kraft. Den er langt mer fokusert på universell utforming enn den gamle. Med loven følger nye byggtekniske forskrifter, som legger stor vekt på hensynet til universell utforming. Byggverk for publikum, likedan arbeidsbygninger, skal være tilgjengelige for alle. Alle typer publikumsbygg skal ha «alle hovedfunksjoner» på inngangsplanet. Heis blir også påbudt i alle offentlige bygg med mer enn én etasje. Nytt er det også at alle nye boliger skal ha et toalett som kan benyttes av alle. Den nye loven med forskrifter gjør det vanskeligere å omgå bestemmelsene enn det som har vært tilfelle tidligere.

 

Felles diskrimineringslov Bilde: Norges Lover

NOU 2009-14:

Et helhetlig diskrimineringsvern foreslår å samle alle de eksisterende antidiskrimineringslovene, også Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, i en felles lov. Nedsatt funksjonsevne som diskrimineringsgrunnlag er fortsatt så nytt at vi risikerer å «bli borte» blant de andre, som tradisjonelt får mer oppmerksomhet. Det er fortsatt slik at når det snakkes om diskriminering, handler det først og fremst om kjønn og etnisitet – og litt om homofili. Vi blir sjelden regnet med. Derfor må vi følge med framover, og sørge for å gjøre oss gjeldende i den politiske debatten.

 

Ny Norsk Standard


Vi har fått en ny
Norsk standard for universell utforming, NS 11001 - Universell utforming av byggverk. Den konkretiserer universell utforming, og er i samsvar med Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, DTL. Alle bedrifter og offentlige etater må, etter DTL, rapportere til myndighetene om hva de har gjort for å komme nærmere målet om universell utforming. Da vil en slik standard bli lettere å følge, mener Norsk Standard.

 

Rimelig honnør?Bilde: honnørbilletter


Bør vi betale mindre enn andre fordi vi har en funksjonsnedsettelse?

I Oslo og Akershus kan rullestolbrukere reise med lokaltog uten å betale, uansett hvor god økonomi de har. Dette er en av flere særfordeler funksjonshemmede fortsatt kan motta. Slike særfordeler er ofte direkte knyttet til funksjonsnedsettelsen, ikke til økonomi.

Honnørrabatt har man rett på dersom man er over 67 år, minimum 50 prosent uføretrygdet, sterkt synshemmet, eller har ektefelle eller partner som oppfyller disse kravene.

Er noen av disse fordelene historiske overlevninger som burde avvikles? Er de et problem i likestillingens navn? Eller bør det gis rabatter og gjelde spesielle

Debatten fortsetter på Selvsagts! eget forum.

 

Stopp hjelpemiddelraseringen!Bilde: elektrisk rullestol - med undertekst "Stpp hjelpemiddelrasering

Hjelpemiddelutvalget foreslår at vi ikke lenger bør ha lovfestet rett til hjelpemidler gjennom Folketrygden. Kommuneøkonomien kan bli avgjørende for om vi får nødvendig utstyr til å leve et verdig liv.

Hjelpemiddelutvalgets forslag innebærer en rasering av funksjonshemmedes rettigheter, og kan ikke aksepteres fra en regjering som taler varmt om likestilling og likeverd. Vi forventer at departementet avstår fra å gjennomføre disse endringene.

Vis din protest mot dette angrepet.

Meld deg på Facebook-gruppen:

«Vern retten til hjelpemidler».

 

Les flere aktuelle fakta..

Dato: 25.06.10.