sunniva ørstavik

Gjesteskribenten:

Sunniva Ørstavik, likestillings - og diskrimineringsombud

Sunniva Ørstavik, likestillings - og diskrimineringsombud

Vi trenger økt fokus og tempo!

Regjeringen er en sinke i arbeidet for å bedre vernet for personer med nedsatt funksjonsevne. Dessverre. Regjeringen kunne blitt en pådriver i dette arbeidet, men blir i stedet den som bremser. Samtidig strømmer klager om manglende tilgjengelighet inn til oss. Halvparten av klagene vi fikk inn i 2009, handler om dette.
Nylig varslet statsråd Audun Lysbakken at Norge utsetter ratifiseringen av FNs konvensjon om rettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne. På ubestemt tid. I Sverige har denne FN-konvensjonen vært i kraft i over ett år. Mens norske myndigheter varsler utsettelse, varsler svenskene at de innen 2011 skal ha arbeidet fram en strategi som strekker seg fem år fram i tid, med definerbare mål og tydelighet i gjennomføringen.

Nå er vi lei av ord og velvilje, vi må ha mer handling og kortere frister for gjennomføring. Myndighetene har en unik mulighet til å skape nye milepæler i et samfunn hvor personer med nedsatt funksjonsevne utsettes for både direkte og indirekte diskriminering, trakassering og vold, og møter hindringer og stengsler for deltakelse. Det handler om at alle uansett funksjonsevne skal være likeverdige og kunne leve, delta og oppleve på alle arenaer i sine liv.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) er et langt steg i riktig retning. Loven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Videre skal loven sikre at alle uansett funksjonsevne skal ha de samme muligheter og lik rett til deltakelse. På IKT-området mangler fortsatt forskrifter før paragrafen om tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan tre i kraft, og dette vernet omfatter ikke arbeidslivet.
Utredningen «Fra bruker til borger» (2001) var en milepæl. Fokuset ble flyttet fra egenskapen nedsatt funksjonsevne til vern mot diskriminering og samfunnets ansvar for å fjerne barrierer for deltakelse. Skal dette målet nås, kreves videre kamp. Nå handler det om ratifisering av FN-konvensjonen og økt tempo for å fjerne hindre i arbeidsliv og fritid som dårlige holdninger, utilgjengelige IKT-verktøy, mangelen på teleslynger og manglende HC-toalett.

Fra 1. juli skal bad i alle nye boliger være tilgjengelige for rullestolbrukere. Det er et godt eksempel på en «allmenngjøring » som skal til for å gjøre samfunnet ikkediskriminerende. Det handler om å tenke tilgjengelighet i all planlegging, inne og ute, privat og offentlig. I tillegg må det iversettes tiltak for å fjerne holdningsmessige barrierer for deltakelse i arbeids- og fritidsliv. Min utfordring til statsråd Lysbakken er tempo og klare mål, som kan defineres og måles. Inntil dette er innfridd, er min oppfordring til alle som møter diskriminering, trakassering og hindringer i hverdagen: Synliggjør dem, og gi oss beskjed! Sammen skal vi være pådrivere for å få lovverk, konvensjoner, handlinger og holdninger på plass – for et samfunn som ikke diskriminerer.

Dato: 03.06.10.