Karen Tamley om borgerrettigheter

Chicago kan, men ikke Oslo

- Jeg påser at Chicago blir USAs mest tilgjengelige by, sier Karen Tamley. I Oslo fylke og kommune fins det ikke noen egen avdeling for borgerrettigheter.

Tekst og foto: Terje Marøy

På 90-tallet skrøt Høyre-byrådet av at Oslo innen tusenårsskiftet skulle være Europas mest tilgjengelige hovedstad. I mellomtiden er selv hovedgata Karl Johan gjort utilgjengelig for folk med rullestol.

Streng håndheving av regelverk
Chicago vil være USAs mest tilgjengelige by, og følger opp i praksis. Karen Tamley leder ordførerens kontor for funksjonshemmede. Alle byggesaker skal innom hennes seksjon for godkjenning.
– Det er en traumatisk situasjon for arkitekt og byggherre. Hvis de ikke oppfyller våre krav, som vi håndhever meget strengt, får de ikke byggetillatelse, forteller hun.

I Chicago finnes flere av verdens høyeste skyskrapere. Arealet i sentrum er begrenset, men likevel bygges det stadig nytt. Det koster mer enn det smaker om byggeprosjektet må utsettes i flere måneder inntil det kan klareres av Karen Tomley. Hun rager ikke høyt i landskapet, men kan velte de høyeste prosjekter.

Egnet lovverk
USA har kommet langt i å innpasse antidiskriminering i lovverket. Tamley trekker fram Americans with Disabilities Act (ADA-loven) og Fair Housing Amenments Act som de viktigste føderale lovene. I tillegg har staten Illinois egne lover som sikrer tilgjengelige bygg, og Chicago har sine egne byggeforskrifter som sikrer tilgjengelighet for alle over alt.
- Jeg påser at alle disse lovene etterleves. Ellers ville vi fort fått en diskriminerende by, og det tillater vi ikke, sier hun.

Forundret
Karen Tamley blir forundret når hun hører at norske byer og kommuner ikke har noe offentlig organ som hindrer diskriminering. Hun peker på at om slike avdelinger opprettes, må de produsere resultater. Når oppgaven er å sikre borgerrettigheter, blir det kontorets ansvar å finne løsninger.
Heller ikke Karen Tamley påfører skattebetalerne noen ekstra kostnader. Når universell utforming ligger der fra starten av, koster det ikke noe ekstra. Det er oppretting av tidligere feil som koster.

På norsk
Det velrenommerte arkitekthuset Snøhetta ville åpenbart fått problemer om vi hadde hatt et Karen Tomley-kontor for Oslo og omland. Lysaker stasjons krumme perrong hadde aldri blitt bygd. Tegningene for Bærums kulturhus hadde blitt forkastet. Planene for Karls Johans gate hadde ikke blitt godkjent uten et annet valg av dekke, og uten at forretninger og kafeer langs gata ble gjort tilgjengelige.
Men dette vet jo Snøhetta, som konkurrerer om oppdrag i USA. Det er bare her hjemme at Snøhetta kan komme unna med det, når de sier at ”noen ganger må funksjonaliteten vike for estetikken”. (Intervju med Snøhetta-arkitekt i Handikapnytt 2003).

Når Oslo fylke skal dele ut flere titalls nye løyver etter drosjesvindelsakene de siste årene, kunne de stilt krav om tilgjengelige drosjer. Dermed ville funksjonshemmede slippe å sitte i kø for TT-transport. Det ville ikke kostet næringen noe ekstra, for slike drosjer er standard vare over hele verden.

Maktvegring
Snart begynner vi å merke følgene av 2009-budsjettene over hele landet. Når ingenting skjer, er det ikke fordi det mangler penger. Det skyldes simpelthen at norske politikere og byråkrater vegrer seg for å bruke den makta vi – folket – har gitt dem.

 

Les også: Å stille krav er gratis

Dato: 21.11.08