BRUK AV PERMANENTE LØNNSTILSKUDD SETT I ET DISKRIMINERINGSPERSPEKTIV

Noen utdypinger og korigeringer av mine synspunkter i Selvsagt nr 3.
Av Magne Bolme, leder i Synshemmede akademikere
I artikkelen ”NAV misbruker lønnstilskudd” ble mitt syn på bruken av lønnstilskudd presentert. Presentasjonen var i det vesentlige god og korrekt, men det hadde kommet med noen feilsiteringer. Jeg må derfor komme med noen presiseringer og utdypinger av mitt syn på bruken av dette virkemidlet.
Sysselsetting av funksjonshemmede gjennom utstrakt bruk av permanente lønnstilskudd er et sysselsettingspolitisk virkemiddel som vil undergrave all antidiskriminerings- og likestillingskamp. Den son plasseres permanent på lønnstilskudd, har verken mulighet til ordinær karriere, eller til ordinært lønnsopprykk. Dessuten vil det bli svært vanskelig å komme seg videre til en annen arbeidsplass for den som først er ”plassert”. Så må jeg nok en gang understreke at hvis den som ansettes på lønnstilskudd ”tar opp” en ordinær arbeidsplass, blir det sosial dumping, og følgelig et soleklart brudd på alle spilleregler i arbeidslivet.
Dermed må alle arbeidsplasser som opprettes med bruk av permanente lønnstilskudd være på sida av det ordinære arbeidsmarkedet, og den som plasseres der, må gi avkall på å bli regnet som en ordinær arbeidstaker. Vedkommende er ikke ”diskriminert”, - nei, han/hun har ”innsett sin begrensning”, og må underholdes av staten.
Noen ganger er det all right…
Jeg må likevel presisere at jeg ikke er mot all bruk av permanente lønnstilskudd. Men permanent lønnstilskudd må forbeholdes personer som har varig redusert arbeidsevne. Det kan f. eks brukes for å gi personer med store rus- eller psykiske problemer en tilknytting til arbeidslivet, eller til å holde arbeidstakere som får redusert sin arbeidsevne, i redusert stilling i sin gamle jobb. Særlig for den sistnevnte gruppen vil lønnstilskudd være et godt egnet virkemiddel for å holde seg i arbeidslivet. Da beholder arbeidstakeren sin inntekt, samtidig som det blir mulig å tilpasse arbeidsmengden etter arbeidsevnen.
Bruk av gradert uføretrygd vil ikke være noe godt alternativ i slike situasjoner, fordi det vil føre til inntektstap for den som får nedsatt arbeidsevne, og jeg har derfor aldri gått inn for slike løsninger.
Når det er sagt, må jeg gjenta at jeg ikke ser det som min oppgave å arbeide politisk for å styrke slike ordninger som lønnstilskudd. Jeg representerer fullt arbeidsføre mennesker som sliter med utestenging fra arbeidslivet på grunn av diskriminering. Og for oss er det viktigste at diskrimineringen gjenkjennes og anerkjennes, slik at det kan utformes en arbeidsmarkedspolitikk som setter oss i stand til å delta i det ordinære arbeidslivet. Da er f. eks universell utforming av arbeidsplasser og arbeidsmiljø, og lovfesting av rett til funksjonsassistent saker det er viktig å kjempe for.
Til slutt må jeg understreke at jeg aldri ville finne på å kritisere arbeidsføre funksjonshemmede som havner i en livssituasjon der de presses inn i arbeid med lønnstilskudd. Jeg kjenner alt for godt utstøtingsmekanismene i arbeidslivet, og den innebygde logikken i NAV-systemet til det. Men vi må fortsette å advare mot slike utviklingstendenser, og å kjempe for løsninger som kan sette den enkelte i stand til å ta selvstendige valg. Bare på den måten vil våre ressurser utnyttes til fulle og vi kan oppnå reell likestilling.
Er du enig? Diskuter temaet i Selvsagts! debattforum...
Dato: 01.07.10


Nyhetsmating for Magasinet Selvsagt!