offerrollen i media

Lenket til offerrollen

av Ingunn Solli og Åshild Mathisen

Medieforsker Elisabeth Eide er tilknyttet forskningsprogrammet Culcom ved Universitetet i Oslo, og har forsket på ulike minoritetsgruppers medieerfaringer. Hun har i den forbindelse intervjuet funksjonshemmede med høy medieprofil om deres møte med journalistikken. – Jeg har sett på hvordan informantene mine opplevde tilgangen til mediene, vinklingene som benyttes, og språket de omtales med. Resultatene viser at vi fortsatt har en lang vei å gå på dette feltet, sier hun. – Funksjonshemmede får lett veldig trange roller i mediene. Enten er de syke, de er ofre, eller de får heltestatus fordi de mestrer de mest dagligdagse gjøremål. Det er helt gjennomgående at det journalistiske språket benytter seg av sykdomsbegreper heller enn et politisk språk når de omtaler funksjonshemmede. I stedet for å vinkle på fortauskanten, vinkler de på at noen er «lenket til rullestolen», et utbredt begrep når man omtaler rullestolbrukere.

Strategi.

Eide forteller at hennes informanter hadde en klar mediestrategi. – De prøvde bevisst å dreie fokus vekk fra sitt personlige case og inn i rettigheter og politikk. De møter jo ofte denne holdningen at de låses inn i medlidenheten. De lenkes til offerrollen, mediene vil ha den tragiske livshistorien om hvordan man ble funksjonshemmet. Mine informanter ville bli kvitt offerrollen, de vil være borgere.

Lyktes de med denne strategien?

– Noen av informantene mine ser helt klart fremgang i kunnskapsnivå og holdninger. Likevel har vi så vidt jeg vet, fortsatt få eller ingen journalister som er spesialisert på funksjonshemmede, slik vi ser mediene bygger opp journalister på for eksempel klimaog integreringsfeltet, sier hun.

Offerrollen.

Hvorfor biter offerrollen seg fast i medienes framstilling, tror du? – Jeg tror ikke at det mangler god vilje fra journalistene, men at det handler om lavt kunnskapsnivå og journalistenes hang til problemfokus. Det tilhører de journalistiske konvensjonene å jakte på lidelseshistoriene og casene, heller enn å se på diskriminerte grupper som politiske aktører og borgere. Dette er et felt hvor det er blitt begått altfor lite undersøkelsesjournalistikk og for mye offer-journalistikk, mener Eide.

Hvorfor gjør journalistene det såkalte offeret til case, og ikke «skurken» – i form av den som diskriminerer? – Det kunne de godt gjøre. I stedet for å fokusere på den personlige «tragedien», kunne de gjerne fokusert på tragedien det er at samfunnet ikke tilrettelegges for alle borgere. Jeg tror det bunner i at selve saksfeltet er blitt ansett for «mykt», og dermed har lav status i mediedekningen. Samtidig er det et komplisert felt som jeg tror journalister vegrer seg for å ta tak i.

Kommer ikke til i mediene.

Eide forteller at en av hennes informanter bemerket det paradoksale i at en del etniske grupper som er langt mindre enn funksjonshemmede i størrelse, likevel ser ut til å være langt mer representert i mediene. Hvorfor har avisene bredere dekning av etniske minoriteter enn av funksjonshemmede? – Jeg tror det handler om tiden vi lever i, at verdensbildet er preget av en slags clash-filosofi. Minoriteter med muslimsk tro får mye oppmerksomhet på grunn av det generelle trusselbildet i verden etter 11.september. Visse minoriteter kommer mer til syne i den rammen, men ikke for eksempel folk med vietnamesisk bakgrunn, sier hun.

Hvordan kan funksjonshemmede bidra til økt synlighet i mediene? – 700 000 mennesker er ikke en liten gruppe. Kanskje er det et smart trekk å ikke være så opptatt av minoritetsbegrepet, men heller vise at dette er en marginalisering og et utenforskap som angår fryktelig mange? Dette er jo faktisk en stor folkemengde som er diskriminert, sier Eide og forteller om en britisk undersøkelse fra 2006 som viste at publikum var svært positive til å se flere funksjonshemmede på tv, og at et stort flertall stilte seg positive til å få et nyhetsanker med nedsatt funksjonsevne.

Hvorfor gjenspeiles ikke disse positive holdninger i ansettelser i mediene? – Jeg tror mediene undervurderer sitt publikum, sier Eide. De sitter med sine egne fasttømrede forestillinger om hva seerne vil ha, mener hun.

Funksjonshemmede er lei av å bli omtalt som ofre, les artikkelen..

I medienes vold - Selvsagt! vs Lars Helle, les artikkelen..

Selvsagts! 10 råd når du skal intervjues i mediene, les artikkelen..

Dato: 03.06.10.