Sjansespillet

BPA spesial:

Et sjansespill

BPA er rettighetsfestet i våre nordiske naboland for lenge siden.
I Norge er det i dag opp til flaksen, saksbehandleren og kommunens innsikt
om du får innvilget BPA eller ikke.

av Ann Kristin Krokan
Foto: Finn Ståle Felberg

Borgerstyrt personlig assistanse, BPA, er en ordning for funksjonshemmede med behov for praktisk og personlig assistanse, som ønsker å ta styring over sitt eget liv.
Forskjellene fra de vanlige hjemmetjenestene er store: Har du hjemmehjelp og hjemmesykepleie,
er disse tjenestene knyttet til en adresse – hjemmet ditt.

Får du innvilget BPA, er ordningen knyttet til deg som person,
og -assistentene kan bli med deg dit du vil.
Har du BPA, må du skaffe assistentene dine selv, og du er selv – eventuelt ved hjelp av en nærstående – arbeidsleder for assistentene dine.
Du bestemmer hva de skal assistere deg med, hvor, når og hvordan.
Derfor gjør BPA det mulig å delta i samfunnet, å ha en jobb, ta en utdannelse, være en hjelpsom nabo, en ektefelle og en forelder.
BPA gjør det mulig å selv bestemme når du vil stå opp eller legge deg, vaske golvet, handle,
dra på besøk eller pusse båten.

BPA handler om frihet. Frihet til å spise ufornuftig – eller kanskje eksotisk? Frihet til å sove litt for lenge
eller stå opp grytidlig for å dra på tiurleik, eller til å velge om du foretrekker kaos eller tellekant i klesskapet. BPA handler først og fremst om frihet og selvstendighet.

Dernest handler BPA om ledelse og styring: Du må lage og rykke inn annonser for å finne assistenter. Intervjue og velge mellom søkere. Lage arbeidsplaner og sende inn timelister.
Ha medarbeidersamtaler og ordne med ferieavviklingen for assistentene.
Men ikke la deg skremme av dette, det finnes opplæring.

Er du en god arbeidsleder for assistentene dine, så får du beholde dem lenge.

INTENSJONENE MED BPA:
BPA ble skapt og utviklet av funksjonshemmede selv,
på bakgrunn av et ønske om frihet og uavhengighet, uansett funksjonsevne og assistansebehov.

Intensjonene med BPA, slik de defineres av Independent Living--bevegelsen
og av dem som startet ordningen i Norge og Skandinavia, er at:

- BPA skal bidra til full likestilling og deltakelse i samfunnet.
- BPA skal sikre grunnleggende -menneskerettigheter.
- BPA skal sikre selvbestemmelse og -kontroll over eget liv og egen hverdag.
- BPA skal gjøre det mulig for funksjonshemmede med assistansebehov å leve
og bo selvstendig /i eget hjem/sammen med familie.
- BPA skal gjøre det mulig å opprette /opprettholde sosiale roller og relasjoner.
- BPA skal muliggjøre samfunnsdeltakelse på alle områder.

Praktisert i henhold til intensjonen, bidrar BPA til at funksjonshemmede med assistansebehov
kan leve frie, selvstendige liv, med ansvar for sin egen tilværelse.

Hvem kan få BPA?

BPA er ikke knyttet til noen diagnose. Alle funksjonshemmede som har et assistansebehov kan søke om BPA. Alle kommuner plikter å ha tilbudet. Har du allerede hjemmehjelp og hjemmesykepleie, kan du søke om – og forhåpentligvis snart velge – å få BPA i stedet. To viktige forutsetninger bør være på plass:

1. Du må ville ta ansvar for ditt eget liv og din egen hverdag.
Arbeidslederrollen kan være krevende. Det er derfor større sjanse for at du lykkes,
hvis du selv ønsker deg BPA.

2. Du må – eventuelt sammen med en nærstående – være arbeidsleder for dine egne assistenter.
Ordningen gjelder også funksjonshemmede som ikke kan være arbeidsleder selv,
eller som trenger noe bistand til dette.
Det innebærer for eksempel at også barn og utviklingshemmede kan få BPA,
noe kommunen ofte ikke er klar over.

Hvordan får du BPA?

Den som har rett til assistanse etter gjeldende lovverk, kan søke sin kommune/bydel om BPA. Hittil har BPA vært hjemlet i Lov om Sosiale tjenester, nå vil det etter hvert være den nye loven om Kommunale helse- og omsorgstjenester som gjelder.

1. Begynn med å kartlegge assistansebehovet ditt. Bruk god tid. Ha med deg blokk og penn noen dager, og noter alle de tingene du trenger assistanse til. Kartlegg alt du ikke kan gjøre fordi du ikke har assistanse. Forsøk å beregne et gjennomsnitt av hvor mange timer per dag du trenger assistanse. Ta med alt det du ikke får gjort nå, som for eksempel aktiviteter utenfor hjemmet.

2. Skriv en grundig søknad. Forklar hvordan ting er nå, og hvordan og hvorfor livet ditt ville bli bedre med BPA. Kunne du kanskje begynne på et kurs? Ta en utdannelse? Få deg jobb? Barn?

3. Ved behov kan du søke bistand hos andre med egen BPA-erfaring. Du kan også melde deg inn som abonnent hos ULOBA, og få tilgang til en BPA-rådgiver.

4. Be en lege som kjenner deg, og evt en fysioterapeut, om å skrive en erklæring som sier hvorfor BPA ville være viktig for deg.

5. Be om et møte med rett instans i kommunen. Kommunene har forskjellig praksis når det gjelder hvem som behandler slike søknader, så ring og spør.

6. Les deg opp på informasjon om BPA før du går til dette møtet, for eksempel på www.uloba.no

7. Mange saksbehandlere er lite informert om BPA. Ta med deg den nyeste informasjonen til møtet, for eksempel det endelige stortingsvedtaket om BPA fra juni 2011 (ikke vedtatt i skrivende stund). 

8. Forbered deg på at det kan ta både tid, krefter og flere omkamper før du har din BPA, men det er strevet verdt!

Dato: 21.06.11